Psykologisk trygghet er definert som evnen til å føle at man ikke vil bli straffet eller ydmyket for å fremme idéer, stille spørsmål, ta opp bekymringer eller innrømme feil på arbeidsplassen.
Dette er direkte knyttet opp mot en persons evne til innovasjon, å stå opp mot urettferdighet og å kjempe for endringer. For den enkelte kan psykologisk trygghet føre til mindre stress, større grad av jobbtilfredshet, og høyere selvtillit. Dette har direkte korrelasjon med lavt fravær og få oppsigelser. Forskning viser også at det å skape et arbeidsmiljø med høy grad av psykologisk trygghet gjør organisasjoner mer produktive.
Great Place to Work har samlet inn en stor mengde data på dette tema. Ved bruk av medarbeiderundersøkelser gjennom over 30 år, har vi hatt muligheten til å følge med på suksessen til virksomheter der medarbeiderne opplever psykologisk trygghet på arbeidsplassen.
Alt starter med tillit
Hvis det ikke eksisterer tillit mellom medarbeidere, kolleger og ledere, kan ikke en ansatt føle seg trygg. For å kvantifisere psykologisk trygghet har Great Place to Work målt «tillit» gjennom medarbeiderundersøkelser i over 30 år.
«Hvis du ønsker høyt engasjerte, produktive og fornøyde medarbeidere, må du investere i menneskene. Du må skape en psykologisk trygg kultur. Denne kulturen må bli skapt gjennom mellomledere, rekrutteringsansvarlige og ledere.» Professor Dame Carol Black.
Fundamentet: Kultur
Kultur kan virke vagt og vanskelig å kvantifisere, men gjennom Great Place to Work sin unike måte å analysere kultur på, kan organisasjoner måle deres ansattes opplevelser, og sammenligne dette internt og eksternt, for å kontinuerlig jobbe videre med å skape en god arbeidsplass.
Lederskap, onboarding, feiring, likhet og autonomi er essensielle komponenter for å forstå hva som ligger til bunns i en psykologisk trygg arbeidskultur.
Dersom ledere oppriktig lytter til medarbeiderne og handler basert på dette, bygger det tillit. Bedrifter med en sterk psykologisk trygghet vet at dette stemmer, og setter av ressurser for å utvikle deres ledere til å bli bedre på dette.
Hvordan nyansatte blir tatt imot, introdusert til kulturen og jobben, legger et grunnlag for medarbeiderens tillit og emosjonelle tilknytning til arbeidsplassen.
En annen sentral indikator på en psykologisk trygg arbeidsplass er at medarbeidere ikke er redde for å snakke om og dele nye ideer eller være flau over feil som har skjedd. Når en virksomhet gjør et poeng ut av å feire ting som ikke har gått så bra, oppnår ansatte en følelse av trygghet.
På en god arbeidsplass, oppleves det at ledelsen lytter til medarbeiderne, og at de applauderer, belønner og anerkjenner dem. Nøkkelen er at hver enkelt medarbeider skal føle at de har de samme mulighetene for dette som alle andre.
Når en arbeidsplass, direkte eller indirekte, motvirker autonomi, fører dette ofte til høyt stressnivå på arbeidsplassen. Medarbeidere føler ikke at de kan være seg selv, eller bidra like mye som de ønsker. Når ledere gir et større handlingsrom til medarbeiderne, kan de skape et miljø hvor alle blir hørt og oppmuntret til å være en del av det som skjer.
Hva gode arbeidsplasser opplever i 2020
På gode arbeidsplasser, med en høy grad av psykologisk trygghet, har ledere klart å respondere på Covid-19-krisen på en måte som har underbygger og forsterket tillit, prestasjon og til og med skapt en følelse av økt stolthet blant medarbeiderne.
Kanskje nå, mer enn noen gang, trenger vi en høy grad av psykologisk trygghet på arbeidsplassen, slik at medarbeidere føler seg mer komfortable med å dele utfordringer og bekymringer med sine kolleger og ledere. Dette året har vært et lynkurs i å vise empati, fleksibilitet og tillit på arbeidsplassen. Forhåpentligvis er dette erfaringer som ledere, HR og medarbeidere vil ta med seg videre.
Last ned rapporten i sin helhet ved å klikke på linken
