Den tid er forbi hvor leder kan peke med hele hånden. Ledelse i dag handler om «å lede den ledelse som allerede finnes» (Anders Raastrup Kristensen, Det grænseløse arbejdsliv). Gi retning, sikre samordning, støtte teams og enkeltmennesker i egen ledelse og sikre bruk av alles kompetanse.
Det er langt mer krevende enn før! Det er mer ledelse av mennesker og prosesser, ikke mindre.
Det handler om felles forståelse og enighet om retning, og om å gi forutsetninger for at folk kan bruke egen kompetanse for å gjøre en best mulig jobb. Det handler om tillit og om å gi handlingsrom. Populært snakkes om «å gi slipp».
Dette er rammebetingelsene og føringene for selvledelse. Selvledelse defineres som den «enkelte medarbeiders evne til å lede seg selv, uavhengig av leders påvirkning. Det betyr å arbeide selvstendig ved å selv sette mål for sine prestasjoner, prioritere riktige oppgaver, håndtere problemløsning og på egenhånd styrke sin motivasjon».
Hvorfor har selvledelse blitt så viktig nå?
Vi har gått fra at ledere tidligere skulle kunne og vite «alt», til erkjennelsen av at medarbeider sitter med kompetanse. Medarbeidere er tettest på oppgavene, og er dermed best til å se løsninger, muligheter og begrensninger. Medarbeidere rekrutteres også med ny kompetanse som er helt avgjørende i en tid med høyt tempo og raske endringer.
Vi har gått fra å ha langsiktige strategier, til raske skiftninger hvor vi nå er vi helt avhengig av at medarbeidere ser sin jobb og sitt bidrag inn i felles overordnet retning, og gjør kloke valg og vurderinger i forhold til dette.
Vi har gått fra å jobbe innenfor hver vår silo til nå å jobbe sammen, på tvers av funksjoner og fagområder. Samskaping, verdikjeder, smidige prosesser – Det krever god selvledelse av alle som sammen skal løse komplekse oppgaver som krever et utenfra-og-inn perspektiv, samtidig som digitale muligheter skal utnyttes optimalt.
I tillegg gjorde pandemien at vi måtte jobbe og samhandle på nye måter, arbeidsmåter som vi har tatt med oss inn i ny jobbhverdag. Vi jobber «hybrid» og på distanse, og vi blir i mye mindre grad «passet på» som i tidligere arbeidsliv. Hver en av oss må i mye større grad organisere vår egen arbeidshverdag og ta ansvar for hvordan vi klarer å ivareta oss selv.
Hva kreves i god selvledelse? Ta ansvar for egen jobb, egne prioriteringer og resultater
Det er et lederansvar å tilrettelegge for god selvledelse gjennom å skape trygge handlingsrom. Og det er et gjensidig ansvar i ledelse og selvledelse å sikre at handlingsrommet virker godt og effektivt. Hva betyr så selvledelse i praksis?
Handlingsrommet er basert på en felles og avstemt forståelse av hva som forventes i ledelse og hva som forventes i selvledelse. For eksempel:
Ledelse er å være retningsgivende - Selvledelse er å søke retning
Ledelse er å skaffe kompetanse - Selvledelse er å søke kompetanse
Ledelse er å hente klargjøring- Selvledelse er å søke klargjøring
God selvledelse er å ta det fulle ansvaret for det som er avtalt, uavhengig om det er snakk om et stort ansvarsområde eller en avgrenset jobb. Det er også selvleders ansvar å ta opp ting som kan forstyrre gjennomføring, eller som kan påvirke på andre måter. Det er alltid en balanse å avstemme hva som er lite og hva som er stort. Det er også individuelt hvor mye støtte man trenger.
Nøkkelen for lykkes med støtte og avklaringer i hverdagen er god dialog. At det er etablert en tillitsbasert og tydelig dialog mellom leder og medarbeider. Regelmessige 1:1 samtaler er viktig for god avklaring av forventninger, for å gi leder og medarbeider en trygg arena for å gi hverandre ekte og åpne tilbakemelding, lære sammen og å bruke læringen til å justere veien videre. Det er leders ansvar å etablere dialogen, men både selvleder og leder har et ansvar for at dialogen blir åpen, tillitsfull og effektiv.
Hva kreves i god selvledelse? Trene på grunnleggende lederferdigheter
Vi etablerer nye arbeidsformer med selvledende grupper, verdikjeder på tvers, prosjektgrupper og nettverksgruppe. Strukturer endres, og ofte glemmer vi at det er mennesker som skal samskape og samhandle. Mennesker er ikke maskiner. Vi mennesker antar, vi tror og forventer, stort sett med utgangspunkt i oss selv. Skal vi lykkes med selvledelse, og skal vi lykkes med nye arbeidsformer må vi kontinuerlig trene på atferd som tidligere har vært forbeholdt ledere å trene på. Noen av ledelsesområdene som her er viktig er:
Lytte – Å lytte aktivt betyr å høre med et åpent sinn på hva den andre har å si. Gi slipp på egne antagelser, og aktivt forsøke å forstå hva den andre formidler. Stille åpne spørsmål, få taket på hva som ligger til grunn for ideene og synspunktene. Være tålmodig, og være fullt og helt til stede.
Gi og motta tilbakemeldinger – Ekte og oppriktige tilbakemeldinger er gull verdt! Og en helt nødvendig del av dialogen mellom leder og medarbeider, og mellom kolleger for læring og utvikling. Tilbakemeldinger (så vel positive som negative) virker positivt når utgangspunktet er at man vil hverandre vel, når man fokuserer på utvikling og forbedring og møter hverandre med aktiv lytting og tydelig kommunikasjon.
Kommunisere – Å kommunisere handler om de nære relasjonene. Det handler også om hvordan man deler informasjon i den større sammenheng; i teamet, avdelingen og i organisasjonen og hvem man deler med, i hvilke kanaler og hvordan det deles. Det er også viktig om informasjon deles på en måte som andre kan få nytte av, og om det gjøres på en forståelig måte.
Anerkjenne – Hvordan man viser at man setter pris på kolleger og den gode jobben som gjøres. Det kan være noe dagligdags og det kan være større ting, men det må være ektefølt. Det å vise i handling og ord at man setter pris på noen betyr mye for den enkelte som får anerkjennelse. Det betyr også mye for den felles arbeidskulturen. Det bidrar til å styrke relasjonene og bygge stolthet og fellesskap om at alle er at alle er viktige og har verdi i helheten.
Omtanke – Å vise omtanke og bry seg om andre bygger psykologisk trygghet og er en så viktig del av ledelse og god organisasjonskultur. Man må se hverandre som hele mennesker, vise omtanke ved utfordrende perioder og vise at individer har ulike behov. Ta seg tid til å forstå og lytte, oppmuntre til balanse i livet, og gi folk en opplevelse av å være sett og ivaretatt.
Omtanke – Ta vare på deg selv. Å vise samme omtanke for deg selv er kanskje den vanskeligste delen av selvledelse, både for ledere og selvledere. Men det er helt nødvendig. For å hjelpe andre, må du først hjelpe deg selv!
Ta deg tid til å forstå dine egne følelser og handlinger, kjenn etter hva som gir deg energi og motivasjon. Bli bevisst hva som gir deg balanse, og søk og oppnå dette så ofte du kan. Sett av egentid til selvrefleksjon, gjerne fast tid om mulig. Det handler ikke om å gjøre de store tingene, det handler om å ha et bevisst forhold til seg selv, sine tanker og prioriteringer, og hvordan dette kommer til uttrykk gjennom handlinger. «Selvledelse er hva du sier til deg selv. Og hva du gjør med det du sier til deg selv, hvordan du omsetter dialogen til resolutt handling.». (Tom Karp: Til meg selv: Om selvledelse)
Dette må også trenes på, hele tiden. Å endre væremåte og tankemønstre tar tid. Men det er viktig.
Tips! Trening på disse og andre lederferdigheter blir morsommere og mer effektfullt om alle gjør det samtidig og sammen. Trening betyr å jobbe for å bli bedre, og summen av alles fremgang vil være viktig for organisasjonen som helhet!
Og enda viktigere; det vil utvikle seg en kultur for læring og for utvikling- en kultur hvor det er åpenhet for å kommunisere om saker og forhold som er viktige for å ha det godt med seg selv og andre, og for å skape gode resultater sammen. Det gir et solid felles ståsted i arbeidshverdagen hvor menneskene de viktigste innsatsfaktorene, og hvor det er avgjørende at alle har mulighet og lyst til å gi av sitt beste, sammen.
